Langs bekker og på fuktige enger over hele Norge vokser en velkjent plante med små hvite eller lyserosa blomster, og en rot som lukter … vel, litt som fotsvette, om jeg skal være helt ærlig. Dette er vendelrot – og i gamledager var den alt annet enn en ubetydelig plante.

Vendelrot hørte til blant de virkelig kraftfulle plantene i norsk folketro. Den skulle rives fyre solesnui – før jonsok – for når sola snudde, mistet planten kraften sin. Små buketter ble hengt opp på knagger i fjøset for å verne dyrene. Men, mot hva? Mot småfolket. Folk var redde for at disse dvergene kunne skade dyrene f.eks. ved å slå dem, noe som ga blodpiss (dvergslag), eller suge ut juret så det ble jurbetennelse (dvergsog). Dvergene tålte nemlig ikke vendelrot. Denne planten skulle visstnok også hjelpe mot hulder og andre onde makter, da brukt som salve laget av vendelrot og tjære som de smurte på dyrene. Svenskene hadde den samme folketroen.

Men vendelrot hadde også en langt mer eksotisk side: Puttet beileren denne planten i en elskovsdrikk, skulle den utkårede få ekstra lyst på ham. Og den dagen paret giftet seg, bar både brud og brudgom litt av planten på seg, velkjent som den var som afrodisiakum i mange land.

Planten var også en fast ingrediens i flere magiske urteblandinger – som f.eks. «trollkjerringenes ni urter». På denne tiden var tallet ni hellig i helbredelsesritualer, de trodde nemlig at enkelte sykdommer skyldtes de ni onde åndene, og at det krevdes ni urter for å drive dem ut.

Så – visste de gamle noe vi har glemt?

Og dette er litt interessant, men her vi må trå litt varsomt. Den nære slektningen, legevendelroten (baldrian), har vært brukt som beroligende og søvndyssende middel helt siden antikken – Hippokrates skal ha beskrevet den sånn allerede for over 2000 år siden. Moderne forskning har til og med undersøkt om virkestoffene påvirker GABA-systemet i hjernen, nemlig det samme systemet som flere beroligende legemidler virker på.

Men sannheten er: Resultatene fra kliniske studier er blandede, og mange er av dårlig kvalitet. Det er ikke vitenskapelig bevist at vendelrot virker «på nøyaktig samme måte» som beroligende legemidler – det er en hypotese det fortsatt forskes på og langt fra en avklart sannhet. Det som er dokumentert, er at planten inneholder eteriske oljer og andre virkestoffer med krampeløsende og beroligende egenskaper, og at den har hatt en påfallende stabil plass som nervemedisin opp gjennom hele historien.

Så kanskje det mest fascinerende ved denne planten ikke er at de gamle «visste» noe – men at de, gjennom generasjoner med prøving og feiling, festet seg ved en plante som faktisk inneholder et eller annet. Dette er ikke snakk om magi, dette er observasjoner foregått over lang tid. Og det er kanskje enda mer imponerende.

(En liten advarsel til kattefolk: der planten virker beroligende på mennesker, virker den nærmest berusende på katter. De elsker lukten og gnir seg gjerne mot den.) Så sover katten din ekstra lenge en morgen, så kanskje den har hatt seg en fest kvelden før…

Foto: KI-generert stemningsbilde