I kveld tenner mange av oss bål langs kysten, griller pølser og stirrer inn i flammene mens vi minnes et av barndommens koseligste minner, nemlig den hyggelige stemningen sammen med mange andre, både kjente og ukjente. Det er igjen tid for å feire denne gamle og viktige tradisjonen — selv om kanskje de fleste ikke helt husker hvorfor. Så la oss ta en kjapp tur gjennom historien, der hedenske ritualer, kristne helgener og noen svært aktive hekser smelter sammen til én stor, røykfylt folkefest.
Hva feirer vi egentlig?
Sankthans — også kalt jonsok — er opprinnelig en katolsk festdag til minne om døperen Johannes’ fødsel. Ordet «jonsok» kommer fra norrønt jónsvaka, som betyr «våkenatt for Jon» — altså en natt der folk holdt seg våkne og holdt vakt i kirkene før den store festdagen. «Hans» er bare en fornorskning av Johannes, så St. Hans er rett og slett St. Johannes i norsk forkledning.
Men hvorfor feires en fødseldag med bål og røyk? Jo, fordi kirken på 300-tallet hadde en svært pragmatisk tilnærming til de folkene de ønsket å omvende: Kirken visste at det var lettere å gi en hedensk høytid et religiøst innhold enn å prøve å avskaffe den. Midtsommerfesten eksisterte allerede — kirken la bare et kristent navn på toppen og håpet på det beste.
Før kirken: blotet og solens stillstand
Fra gammelt av trodde man at sankthansaften var årets lengste dag — men det er faktisk sommersolvervet, som faller to til tre dager tidligere. De norrøne forfedrene våre feiret midtsommerblot — en hedensk offerfest der solen, fruktbarheten og årets kretsløp sto i sentrum. I norrøn tid var midtsommerblotet den største rituelle og folkelige festen i sommerhalvåret.
Tanken var enkel nok: Solen var på sitt sterkeste, og det var på tide å takke — og be om fortsatt godvilje fra naturens makter. For en bonde på 800-tallet var en god innhøsting bokstavelig talt et spørsmål om liv og død. Da var det like greit å fyre opp et bål eller to.
Heksene er ute!
Og her blir det skikkelig trolsk! For ifølge gammel folketro var heksene ekstra aktive denne midtsommernatten — og flammene fra sankthansbålet skulle verne mot onde makter. Heksene skulle visstnok være på vei til heksemøte — i Norge gjerne på fjellet Lyderhorn utenfor Bergen, i resten av Europa til det mytiske Bloksberg i Tyskland.
Å brenne heksedukker på bålet var tidligere en populær folketradisjon, særlig i Finland. I Norge holdt man seg for det meste til selve bålet — noe som kanskje sier noe pent om nordmenns pragmatisme: Hvorfor lage en heksedukke når flammene virker like avskrekkende uansett?
Den teologiske giganten Augustin av Hippo advarte folk allerede på 400-tallet mot bålbrenning på sankthansnatten — noe som kan antyde at skikken var utbredt og vanskelig å stoppe. Augustin tapte tydeligvis den kampen.
Åkervekking og kjærlighetsspådom
En gammel norsk tradisjon knyttet til sankthansnatten var den såkalte «åkervekking» — et rituale der man gikk ut i åkeren, plukket blomster og strå og laget en krans, for å hjelpe kornet i åkeren å spire og vokse.
Og for de som var mer opptatt av kjærligheten enn kornet: Varsler om kjærlighet, fruktbarhet og død har vært sentrale elementer i sankthansfeiringen helt frem til i dag. Unge jenter plukket sju ulike blomster og la dem under puten — da skulle drømmene avsløre hvem de skulle gifte seg med. En rimelig enkel spådomsmetode, men man fikk jo sove godt i tillegg.
Skandinavia gjør det på sin måte
Nordmenn brenner bål. Svenskene danser rundt en pyntet maistang og synger sanger om små frosker. I Sverige er sankthans offisiell flaggdag, og midsommar-afton er en fridag lagt til fredagen mellom 19. og 25. juni — slik at man får en hel langhelg til å feire. Finnene brenner bål ved vannet og heiser flagget over hele landet, siden dagen også er Finlands flaggdag.
Danskene gjør omtrent som nordmenn, men med mer akevitt og færre unnskyldninger.
Helligdagen som forsvant
Sankthans var offisiell helligdag i Norge frem til 1770, den ble avskaffet ved en helligdagsreform under kong Christian VII. Men nordmenn lot seg ikke stoppe så lett. Mange steder ble dagen lenge regnet som en «prikkedag» (en prikkedag var en dag som ikke var offisiell helligdag, men som likevel ble markert i almanakken — ofte med en prikk ved datoen. Det var en slags halvoffisiell fridag der folk flest tok det rolig, tjenestefolket skulle ha fri, og minst mulig arbeid ble utført). I Sandefjord kommune var 24. juni fridag for kommunalt ansatte helt frem til 2017. Det kaller vi å holde en tradisjon i live.
St. Hans i dag
Det har alltid vært stor prestisje knyttet til at bålet skal være både stort og godt synlig — gjerne på et høyt og synlig punkt. Det mest spektakulære eksempelet er Slinningsbålet i Ålesund, der et enormt tårn av paller, kasser og tønner bygges hvert år på Slinningsodden — et bål som har satt verdensrekord i størrelse.
Ellers griller vi pølser, drikker noe godt og stirrer inn i flammene. Heksene er borte for lengst — eller er de det? Lyderhorn utenfor Bergen ligger der fortsatt, mørk og taus i midnattslyset.
Bare nevner det.
God sankthansaften — og pass på bålet! 🔥
Foto: KI-generert stemningsbilde
