Vi tenker sjelden på solen som en trussel. Den dukker opp hver morgen, varm og forutsigbar og gir oss lys og liv. Vi bygger våre samfunn rundt den, dyrker jorda i takt med den og enhver kultur har tilbedt den gjennom alle tider.

Men solen er likevel ikke helt tam. Den er en gigantisk, roterende ball av plasma med et magnetfelt i konstant bevegelse – og av og til eksploderer den.

Og når den gjør det, kan konsekvensene for vår teknologiske sivilisasjon være katastrofale.

Hva er en solstorm?

Solen sender kontinuerlig ut en strøm av ladede partikler – prosjekter og elektroner – kjent som solvinden. Dette er normalt og ufarlig. Jordas magnetfelt beskytter oss mot det meste.

Men av og til skjer det noe enda mer dramatisk. Når magnetfeltlinjene på solens overflate plutselig omorganiserer seg, kan de frigi enorme mengder energi i løpet av minutter. Dette kalles solflamme – en eksplosjon av røntgenstråler og ultrafiolett stråling kan treffe jorda i løpet av åtte minutter med lysets hastighet.

Enda mer alvorlig er koronale masseutkast – CME på engelsk. Dette er gigantiske utblåsninger av magnetisert plasma fra solens overflate, milliarder av tonn med ladede partikler kastes ut i rommet med millioner av kilometer i timen. Når denne utblåste skyen treffer jordas magnetfelt, kan det utløse en geomagnetisk storm av en styrke som kan sette vår moderne infrastruktur ut av spill.

Carrington-hendelsen – da telegrafene brant

For å skjønne hva en så kraftig solstorm kan gjøre, trenger vi bare å se tilbake til september 1859.

Den 1. september observerte den britiske astronomen Richard Carrington noe han aldri hadde sett maken til – et intens lysglimt på solens overflate. Timer senere traff en bølge av magnetisert plasma jorda med en kraft ikke har vært sett siden.

Nordlyset var synlig så langt sør som Cuba og Hawaii. Telegrafoperatører fikk elektriske støt gjennom utstyret sitt. Noen telegrafsystemer fortsatte å fungere selv etter at de ble koblet fra strømkilden – bare drevet av den induserte strømmen fra solstormen. Andre brant opp.

I 1859 var telegrafnettet den eneste elektriske infrastrukturen som fantes. Skaden var betydelig men begrenset.

I dag er situasjonen radikalt annerledes.

Hva ville skje i dag?

Vår moderne sivilisasjon er bygget på elektrisitet og elektronikk på en måte som ikke hadde noe motstykke i 1859. Strømnett, internett, satellitter, GPS, mobilnettverk, banksystemer, sykehus, vannforsyning – alt er avhengig av elektrisitet og elektroniske systemer.

En Carrington-lignende hendelse i dag ville potensielt kunne:

Ødelegge store transformatorer i strømnettene over store deler av verden. Disse transformatorene tar måneder eller år å produsere – det finnes ikke reservedeler på lager. Deler av verden kunne oppleve strømbrudd som varte i måneder eller år.

Sette satellitter ut av spill. GPS ville slutte å fungere – noe som ville lamme fly-, sjøfart- og landtransport. Mobilnettverk ville kollapse. Internett ville fungere svært begrenset.

Bankenes elektroniske systemer ville gå ned. Kortterminaler, minibanker og elektroniske overføringer ville slutte å fungere.

En studie fra Lloyd’s of London anslo at en ekstrem solstorm ville koste verdensøkonomien mellom 0,6 og 2,6 billioner dollar bare i USA – og det bare i den første uken.

Hvor sannsynlig er det?

Mer sannsynlig enn de fleste liker å tenke på.

23. juli 2012 skjedde noe som kunne ha forandret historien. Et ekstremt koronart masseutkast (CME) – anslagsvis like kraftig som Carrington-hendelsen – forlot solens overflate med enorm kraft. Den traff heldigvis ikke jorda.

Jorden unslapp den med bare 9 dager.

Hvis den hadde truffet – hvis jordens bane hadde vært ni dager annerledes – ville vi sannsynligvis ha opplevd den verste naturkatastrofen i moderne historie. Uten forvarsel. Uten mulighet til å forberede oss.

Forskere anslår at sannsynligheten for en Carrington-lignende hendelse i løpet av de neste ti årene er mellom 10 og 12 prosent. Ikke ubetydelig.

Nordlyset – solstormens vakre ansikt

Det finnes en lysere side av solstormene – bokstavelig talt. Nordlyset, som nordmenn kjenner og elsker, er skapt av de samme ladede partiklene fra solen som kolliderer med atmosfæren langs magnetfeltlinjene.

Under kraftige solstormer kan nordlyset sees mye lenger sør enn det som er vanlig – under Carrington-hendelsen ble det sett over hele Europa og Nord-Amerika. Og selv moderate solstormer gir spektakulære nordlysshow over Norge og Skandinavia.

Det vakre og det farlige er to sider av samme sak. Den samme energien som maler himmelen grønn og lilla er den samme energien som kan slå ut strømnettet.

Hva gjøres for å beskytte oss?

Ikke nok, mener mange eksperter.

NASA og ESA opererer rombaserte observatorier som overvåker solen kontinuerlig. SOHO og Solar Dynamics Observatory gir oss et forvarsel på mellom 15 minutter og tre dager før en solstorm treffer jorda – avhengig av type hendelse.

Tre dager er ikke mye tid til å forberede et moderne samfunn på. Men det er nok til å sette satellitter i sikker modus, varsle kraftselskaper og flytte kritisk infrastruktur til beskyttet modus.

Noen land har begynt å ta trusselen på alvor. Det britiske parlamentet vedtok i 2015 en handlingsplan for ekstreme romværhendelser. USA har en nasjonal beredskapsplan. Norge – med sin avhengighet av elektronisk infrastruktur og sin beliggenhet nær polsonen – er særlig utsatt.

En gammel trussel i ny drakt

De gamle nordmennene fryktet solen. De ofret til den, ba til den og fortalte historier om hva som ville skje hvis den ble sint. Kanskje visste de noe vi har glemt.

Solen gir oss alt. Varmen, lyset, livet. Men den er ikke alltid vår tjener. Den er en stjerne – gammel, mektig og likegyldig til vår eksistens.

Av og til minner den oss på det. ⚡🌞🌌

Foto: AI-generert stemningsbilde.