Det er om nettene det skjer. Vi forlater vår verden og har opplevelser vi ikke forstår. Vi kjenner kanskje igjen menneskene i drømmen. Stedene. Men spørsmålene får vi aldri svar på.

For over to tusen år siden drømte den kinesiske filosofen Zhuangzi at han var en sommerfugl. Han flagret lett mellom blomstene, fri og uten tanke på at han noen gang hadde vært noe annet. Så våknet han, og han ble sittende med et spørsmål som aldri slapp taket: Var han en mann som hadde drømt at han var en sommerfugl? Eller var han en sommerfugl som nå drømte at han var en mann?

Hver natt reiser vi et sted. Men hvor?

Når mara rir

Du våkner midt på natten. Rommet er mørkt, men du ser det tydelig. Du vil snu deg, men kroppen adlyder ikke. Et tungt trykk legger seg over brystet. Og i hjørnet, eller ved fotenden av sengen, står det noe.

Forfedrene våre hadde et navn på dette: mara. Hun kom om natten, satte seg på brystet til den sovende og «red» vedkommende. Den som ble ridd, våknet kaldsvett og utmattet. Ordet lever videre i mareritt. Mara er gammel. Allerede i Ynglinga saga, som Snorre skrev ned på 1220-tallet, fortelles det om svenskekongen Vanlande. Han ble ridd i hjel av mara etter at en seidkone var blitt betalt for å sende henne.

I dag har fenomenet et annet navn: søvnparalyse. Under drømmesøvnen, REM-søvnen, er kroppen naturlig lammet, slik at vi ikke utfører drømmene med armer og bein. Noen ganger våkner bevisstheten før lammelsen slipper. Da er man våken, men kroppen sover fortsatt, og drømmebildene kan sive inn i det man tror er virkeligheten.

Det er vanligere enn man skulle tro. En mye sitert oversiktsstudie fra 2011 anslo at omtrent 7,6 prosent av befolkningen har opplevd det minst én gang. Blant studenter var andelen langt høyere, og senere studier har kommet fram til andre tall.

Det slående er hvor like beskrivelsene er, på tvers av tid og kultur. I Japan kalles det kanashibari. På Newfoundland snakker man om «the Old Hag», den gamle heksa som setter seg på brystet. I 1781 malte den sveitsiskfødte kunstneren Johann Heinrich Füssli Mareritt, der en demon sitter på brystet til en sovende kvinne. Mennesker som aldri har hørt om mara, beskriver henne likevel.

Kanskje er det bare hjernen som lager de samme bildene overalt. Eller kanskje er det noe folk overalt har sett.

Når du vet at du drømmer

Søvnparalysen har en tvillingsøster, og hun er langt mildere.

I en klardrøm, også kalt lucid drøm, blir du bevisst på at du drømmer mens du fortsatt er inne i drømmen. Noen kan styre den: fly over hustak, snakke med drømmefigurene, gå gjennom vegger. Andre blir bare stående og se seg rundt, forundret over at alt virker så virkelig.

Lenge ble klardrømmer avfeid som noe folk trodde de husket. Så, tidlig om morgenen 12. april 1975, satt den britiske psykologen Keith Hearne i et søvnlaboratorium ved Universitetet i Hull. Forsøkspersonen hans, Alan Worsley, hadde fått en beskjed: Hvis du blir bevisst i drømmen, beveg øynene fra side til side. Kroppen er lammet i REM-søvn, men øynene kan bevege seg. Og der, på papiret, kom det et tydelig sikksakkmønster. Det var et signal fra innsiden av en drøm. Amerikaneren Stephen LaBerge gjorde lignende forsøk ved Stanford noen år senere.

I 2021 gikk forskerne enda lenger. Fire forskergrupper i USA, Frankrike, Tyskland og Nederland stilte spørsmål og enkle regnestykker til mennesker som var i klardrøm. Noen av dem svarte riktig med øyebevegelser og små muskelbevegelser i ansiktet, mens de fortsatt sov.

Tenk over det: Noen var et helt annet sted, og likevel hørte de.

To dører inn i samme rom

Søvnparalyse og klardrømming er to sider av samme grenseland, tilstanden mellom våken og drømmende. I den ene er du fanget. I den andre er du fri.

Noen erfarne klardrømmere bruker faktisk søvnparalysen bevisst, som en dør. Der andre ligger stivnet av skrekk, lar de seg gli videre inn i drømmen, med bevisstheten i behold.

Kanskje er det ikke tilstanden i seg selv som avgjør om det blir mara eller frihet. Kanskje er det hva vi venter å møte på den andre siden.

Hamfarer og andre virkeligheter

Forfedrene våre tvilte ikke på at noe i oss kunne forlate kroppen. I Ynglinga saga fortelles det at Odin kunne skifte ham. Kroppen hans lå da som om han sov eller var død, mens han selv var fugl eller dyr, fisk eller orm. På et øyeblikk kunne han fare til fjerne land, i egne eller andres ærend. Slike hamfarer var en del av norrøn tenkning om sjelen.

I dag lever lignende tanker videre i spirituelle miljøer. Mange mener at deler av sjelen vår lever i flere virkeligheter samtidig. Det vi opplever i drømme, er i så fall ikke bare bilder, men en slags virkelighet i seg selv. I tibetansk buddhisme finnes drømmeyoga, der man øver på å bli bevisst i drømmen. Målet er å se at også den våkne verden har noe drømmeaktig over seg.

Mange forteller også om steder de vender tilbake til i drømme, år etter år. Steder de aldri har besøkt, men likevel kjenner. De samme gatene, de samme menneskene, og en lengsel etter å komme tilbake når de våkner.

Er det hukommelsen som bygger de samme kulissene om og om igjen? Eller er det steder som finnes et annet sted enn her?

Hva hjernen viser, og ikke viser

Forskningen har kommet langt. Vi vet at drømmene er sterkest i REM-søvnen. Vi kan se hvilke deler av hjernen som er aktive, og vi kan til og med kommunisere med dem som drømmer. Men det finnes fortsatt ingen enighet om hvorfor vi drømmer. Handler det om å sortere minner, bearbeide følelser eller øve på farer? Eller om noe helt annet?

Forskerne kan se hvordan drømmen oppstår i hjernen. Men hvor den som drømmer egentlig er, har intet måleinstrument svart på.

Sommerfuglen

Zhuangzi fant aldri svaret på spørsmålet sitt. Kanskje var det heller ikke meningen. Kanskje er det nettopp i spørsmålet at drømmene hører hjemme, i grenselandet mellom det vi vet og det vi aner.

I kveld legger du deg, som du har gjort tusenvis av netter før. Du lukker øynene. Og så skjer det ting.

Kanskje møter du mara. Kanskje er du et kort øyeblikk klar over at du drømmer. Kanskje kommer du tilbake til et sted du ikke visste at du husket.

Og når du våkner i morgen: Kan du være sikker på hvilken side du våkner på?

Bilde: KI-generert

Kilder:

• Snorre Sturlason: Ynglinga saga (Heimskringla), om Vanlande og om Odins hamskifte. Norsk oversettelse på bokselskap.no
• Sharpless, B.A. og Barber, J.P. (2011): «Lifetime prevalence rates of sleep paralysis: A systematic review», Sleep Medicine Reviews, 15(5)
• Konkoly, K.R. m.fl. (2021): «Real-time dialogue between experimenters and dreamers during REM sleep», Current Biology, 31
• Keith Hearne: keithhearne.com, om forsøket ved Universitetet i Hull i 1975
• Zhuangzi: Kinesisk klassisk tekst, ca. 300-tallet f.Kr.