Dette skal ha blitt sagt om bergensere – og forklaringen skal være at det gjennom århundrer kom hollendere, tyskere, dansker, franskmenn og andre europeere via handel og sjøfart. Resultatet? Et folkeslag med et litt lettere lynne. Litt mer temperament. Litt mer lattermilde. Og kanskje en smule mindre tålmodighet enn det som ellers var vanlig på våre kanter.

Men er det egentlig noe i det?

Historien bak påstanden om reservedelene er faktisk ganske fascinerende, og ja, Ludvig Holberg hadde også allerede på 1700-tallet en ganske treffende beskrivelse av Bergen.

«Bergen er som Noahs ark»

Han var selv født i Bergen i 1684 og da han senere skulle beskrive byen han kom fra, sammenlignet han den med Noahs ark. Og det var ikke bare fordi Bergen var så god på å holde seg så flytende i regnvær.

Holberg mente at byen var et tilfluktssted for mennesker fra mange forskjellige steder. Han skrev at folk strømmet hit – ikke bare fra områdene rundt Bergen, men også fra langt fjernere steder. Her giftet de seg og «voksede sammen med de hjemmehørende».

Det er egentlig en ganske fantastisk beskrivelse av Bergen. For Bergen var aldri bare en norsk by. Den var en europeisk havn.

En stor smeltedigel

Bergen var lenge den største og mest internasjonale byen i tvillingriket Danmark-Norge, en havn der borgerskapet heller målte seg mot tyskere og hollendere enn mot andre nordmenn – i følge historikeren Morten Hammerborg.

Disse utlendingene har satt spor etter seg i gatebildet og de er fortsatt der: Tyskerbryggen, Hollendergaten, Skottegaten, og i middelalderen til og med et Engelsmannstræte. Etter tall fra Statsarkivet i Bergen skal om lag hver fjerde bergenser ha vært innvandrer på 1600-tallet.

Så historien lyver ikke: byen var satt sammen av folk fra halve Europa. Litt mer usikkert er kanskje påstanden om at det er derfor de har et lettere lynne…

Hele Europa kom seilende

Allerede fra middelalderen var Bergen et av Nord-Europas viktigste handelsknutepunkt, og alt på 1200-tallet ble byen sentrum for denne handelen mellom Nord-Norge og utlandet. Tørrfisken fra nord var den store magneten.

Og hvem kom for å kjøpe fisken?

Tyskerne ble etter hvert de viktigste kjøpmennene. Fra midten av 1300-tallet hadde hansakjøpmennene en enorm innflytelse i Bergen, og Det tyske Kontor på Bryggen skulle eksistere i nesten 400 år.

Men tyskerne var langt fra alene.

Bergen hadde handelsforbindelser med blant annet Nederland, England, Frankrike, Danmark og områdene rundt Østersjøen. Skip kom med korn, øl, salt, vin, redskaper og andre varer – og reiste tilbake med fisk, trelast og andre norske produkter. Tørrfisken fór til Holland, mens skipene til Frankrike var blant annet lastet med rogn, til gjengjeld fikk vi vin og salt.

De nederlandske kjøpmennene var faktisk så viktige at de fikk sitt eget navn: Bergenvaarders. De konkurrerte med de tyske hansakjøpmennene om handelen på Bryggen, og på 1600-tallet fikk også de en mer formell tilstedeværelse i byen. Nederland hadde interesse av Norge både på grunn av trelast, sjøfolk og handel.

Så ja – det kom mennesker fra mange kanter.

Men ble de bergensere?

De tyske kjøpmennene på Bryggen levde lenge som et eget samfunn. De hadde egne regler, egen kirke og sitt eget språk. Men etter hvert begynte flere av dem å slå rot i byen.

På 1600-tallet ble stadig flere tyske kjøpmenn borgere av Bergen by. De gikk dermed fra å være «de fremmede» til å bli bergenske borgere.

Det samme skjedde med håndverkere og andre innflyttere. Bergen var altså ikke bare en by hvor utlendinger kom innom med handelsvarer, mange ble faktisk værende. De giftet seg og fikk barn og ble en del av byen.

Det var nettopp dette Holberg la merke til. Bergen var som en Noahs ark hvor mennesker fra forskjellige steder kom sammen og gradvis ble til ett folk.

Så var det disse «reservedelene» …

Det er ingen tvil om at byen var usedvanlig internasjonal. Det finnes også gode grunner til å mene at denne internasjonale historien har satt spor – ikke minst språklig og kulturelt.

Bergensdialekten har for eksempel fått mange tyske lånord gjennom kontakten med hansakjøpmennene, og flere av disse ordene er blitt værende i språket i generasjoner.

Og de tyske innflytterne satte tydelige spor etter seg i byens handelsliv. Selv etter at Det tyske Kontor ble avviklet i 1754, fortsatte mange av de tidligere tyske familiene å være en del av Bergens borgerskap. Bergen kommune beskriver hvordan de tyske innflytterne fortsatt ga Kontoret et internasjonalt preg, både språklig og kulturelt.

Men har det gitt bergenserne et lettere lynne?

Tja…

Det finnes ikke noe godt vitenskapelig grunnlag for å si at gener fra tyskere, hollendere eller franskmenn har gitt bergensere et bestemt temperament. Men kultur er noe annet enn gener.

Og akkurat her blir teorien ganske interessant.

En by som i århundrer har vært åpen mot verden kan få en annen mentalitet enn et samfunn som har levd mer isolert.

Bergenseren vokste opp i en by hvor fremmede språk florerte på Bryggen. Hvor skip kom og gikk. Hvor varer og ideer kom langveis fra. Hvor folk måtte forholde seg til mennesker som ikke nødvendigvis snakket samme språk, hadde samme skikker eller tenkte på samme måte. Det kan ha skapt en kultur som var mer utadvendt, direkte og internasjonalt orientert.

Og kanskje også litt mer høylytt.

Kanskje det er derfor …

Kanskje den bergenske eventyrmiksen ikke først og fremst ligger i blodet, men i selve historien.

I vinden som blåste inn over Vågen. I tørrfisken som skulle ut i Europa. I kornet, saltet, vinen og ølet som kom tilbake. I tyskerne på Bryggen. I hollenderne som konkurrerte om handelen. I danskene som styrte riket. I franskmennene og engelskmennene som stadig dukket opp i havnen. I sjøfolkene, kjøpmennene, håndverkerne og eventyrerne som kom – og alle dem som aldri dro tilbake igjen.

I flere hundre år ble alle disse menneskene først bare en del av byen, og til slutt – bergensere.

Så neste gang en bergenser sier at folk utenfra ikke forstår dem, kan vi kanskje minne dem på én ting:

Det er fordi de er en eventyrlig miks:

av gamle hanseatiske reservedeler.

Noen hollandske.

Og litt danske.

Et dæsj fransk temperament.

Og en solid dose regn.

For det siste er i hvert fall helt bergensk. ☔️

Og kanskje det er derfor Bergen aldri helt har vært som resten av Norge.

Byen var Europas svar på Noahs ark. Og mange av passasjerene sitter jo fortsatt igjen på kaien.

Illustrasjon: KI-generert