Sist skrev vi om fotballens supermakt – og så slo Norge dem. I morgen venter selveste moderlandet: England, nasjonen som fant opp fotballen som vi kjenner den. Og de bærer på en forbannelse som fyller nøyaktig 60 år i sommer.
Hvis Brasil er fotballens supermakt, er England uansett fotballens vugge. Det var her det hele startet: På puber og skoler i 1800-tallets England ble sparkeleken temmet til et spill med regler, og i 1863 ble verdens første fotballforbund, The Football Association, stiftet i London. Alt vi elsker – ligaer, cuper, supporterkultur, lørdagskamper og skrikende tabloidoverskrifter – ble født på de britiske øyer. Fotballen snakker mange språk i dag, men morsmålet er engelsk.
Og for en fotballkultur de har bygget opp! Premier League er verdens mest sette liga, Wembley er en av sportens store katedraler, og engelske klubbnavn er verdenskjente. Fotball i England er ikke bare idrett, det er arv, arbeiderklasse-stolthet og livslange trosbekjennelser som går i arv fra far til sønn/datter.
Men så var det den forbannelsen…
For her kommer den delen vi på Trolsk liker best. Landet som fant opp fotballen, har vunnet VM nøyaktig én gang: i 1966, på hjemmebane, på Wembley. Siden har det gått… vel, 60 år. I sommer er det altså et rundt jubileum for det engelskmennene selv kaller sine «years of hurt» – tiår med knuste drømmer, straffedramaer og semifinaler som glapp. De har til og med en egen hymne om det, «Three Lions», med linjen alle engelskmenn både elsker og frykter: håpet om at fotballen endelig skal «komme hjem».
Seksti år. Det er nesten så man mistenker at noen har kastet runer (forbannelse fra vikingtiden) over Wembley.
Og Norge? Vi har spøkt for dem før
England har historisk sett hatt et klart overtak på Norge, det skal sies. Men de to gangene Norge har slått England, har det smelt skikkelig. I 1981 vant Norge 2–1 i Oslo i en VM-kvalik, og NRK-kommentator Bjørge Lillelien leverte tidenes mest berømte kommentatorutbrudd, der han ropte ut over eteren til alt fra Lord Nelson og Winston Churchill, før han avsluttet med det udødelige: «Maggie Thatcher – your boys took a hell of a beating!»
Og i 1993 slo Drillos England 2–0 på Ullevaal, på veien mot et VM England ikke engang kvalifiserte seg til. Så jo – vi har hjemsøkt dem før.
I morgen: Miami
Lørdag kveld klokken 23.00 norsk tid braker det løs på Hard Rock Stadium i Miami. England kommer ubeseiret gjennom mesterskapet, anført av målmaskinen Harry Kane og stjerneskuddet Jude Bellingham – som for øvrig er god venn med Erling Braut Haaland fra tiden de spilte sammen i Dortmund. I morgen er vennskapet satt på pause i nitti minutter.
Norge, på sin side, er i sin første VM-kvartfinale noensinne, ferske vinnere fra kampen mot selveste Brasil. Haaland herjer på toppscorerlistene, laget vokser for hver kamp, og en hel nasjon har tatt årene fatt for å ro seieren i land.
Uansett hva som skjer
I morgen møter vi altså landet som ga verden fotballen. Det fortjener et dypt og ærbødig bukk – før avspark. For fra det øyeblikket dommeren blåser, gjelder bare én ting: Norge har slått ut én fotballguru allerede i dette mesterskapet og hvorfor ikke forlenge Englands forbannelse med noen år til, nå som den runder 60 år?
Sorry, England. It’s not coming home. Ikke i år heller. 👻🦁⚽
(Kampen sendes på TV 2 lørdag 11. juli kl. 23.00 – med forbehold om endringer i kampoppsettet.)
Foto: KI-generert stemningsbilde
